Me starta med å sjå på ein wiki for utdanningsavdelinga ved UiB. Me valde ein liknande struktur for vår wiki. Me delte inn i boksar, som “teknisk brukerstøtte,” “studieteknikk,” “akademisk brukerstøtte” og “universitetet.” Dei ulike boksane hadde fleire underkategoriar.

Ein del av oppgåva var å reflektera over prosessen med å laga ein wiki. Me skulle tenkja over spørsmål som

-Kven er målgruppa?
-Kva er målet med wikien?
-Kven skal ha tilgang til å oppdatera wikien?
-Kvifor skal dei ha tilgang?

Me skulle også tenkja over kor mykje makt ein har når ein lagar ein wiki. Akkurat dette hadde var litt vanskeleg å forstå, men kanskje det vert klarare etter å ha lest pensumet…

Me snakka også ein del om IKT som læringsverktøy, og kva læring faktisk er. Slik eg forstod det er det ikkje alltid slik at ein tileignar seg kunnskap sjølv om ein lærer noko. Samstundes kan ein tileigna seg kunnskap eller erfaring utan å eigentleg ha vore i ein læringssituasjon.

Site map

Det første som slår meg når jeg kommer inn på hovedsiden, er at den virker overfylt. Siden er delt opp i forskjellige områder, som har ulike funksjoner. I følge Steve Krug er dette er godt prinsipp når man skal lage en nettside (Krug 2006:36). Det er imidlertid brukt sterke farger på alle områdene, noe som gjør at siden virker rotete. Dette gjør også at man ikke får et klart bilde av hva som er viktigst. Man får altså ikke inntrykk av et visuelt hierarki (Krug 2006:31). Den røde fargen er spesielt dominerende, og denne fargen er også en del av logoen til Norwegian. Sterke farger blir gjerne brukt som virkemiddel for å skille ut deler av siden, men på denne siden er det brukt så mye farger at stort sett alt blir like dominerende. En mulighet hadde vært å bruke rød skrift på hvit bakgrunn, og kanskje hatt en rød ramme rundt hvert område. Dette ville riktignok ikke gitt de samme assosiasjonene til logoen som hvit skrift på rød bakgrunn, men siden ville trolig blitt mer oversiktlig.

Det er forholdsvis greit å navigere på nettsiden. Norwegian tilbyr en lavpriskalender, der man enkelt kan finne ut når det er billigst å fly fra en gitt destinasjon til en annen. Det billigste alternativet i hver måned er uthevet i kalenderen. Man får samtidig en oversikt over hvor Norwegian flyr fra en valgt flyplass, ved å lese i oversikten i rullemenyen.

Det er enkelt og oversiktlig å bestille billett på www.norwegian.no, og det er også enkelt å endre flyturen til et annet tidspunkt, men gjerne mot et mellomlegg. Norwegian tilbyr en personlig side til kundene, der man kan logge seg inn og finne både tidligere og fremtidige flyreiser man har bestilt.

På forsiden finner man en rekke tilbud, og når man trykker på disse, kommer man rett til lavpriskalenderen. Lavpriskalenderen er den enkleste måten å finne ut når man kan fly. Norwegian tilbyr også en alternativ bestillingsmåte. Der kan man selv fylle inn hvor man drar fra, ønsket destinasjon, avreise- og hjemreisedato. Det er også mulig å bestille blant annet hotell, leiebil og billetter til aktiviteter gjennom Norwegian sine sider.

Under bestilling av hotell kan man krysse av for ulike kriterier, som tilrettelegging for handikappede, tillatt å ta med kjæledyr, svømmebasseng og lignende. Når man fyller ut søkekriteriene selv, kommer det ikke tydelig frem når Norwegian flyr til ønsket destinasjon, slik det gjør i lavpriskalenderen. Norwegian flyr for eksempel ikke fra Bergen til Alicante før 30. juni, men man kan likevel velge å søke på flyvninger i mai i rullemenyen. I lavpriskalenderen blir imidlertid dette klart med det samme, og kunden slipper å lete seg frem til ledige avganger. Ved bestilling av flybilletter og hotell er det hele tiden en link øverst i det venstre hjørnet, som tar brukeren tilbake til startsiden.

Norwegian tilbyr også billetter til aktiviteter på destinasjonen. Når man søker på aktivitetene ser det ut som om man fremdeles er inne på Norwegian sine sider, men det finnes ingen link tilbake til forsiden. Logoen til Norwegian er tydelig øverst i høyre hjørne, men den er ikke klikkbar, slik man kanskje kunne tro.

Ved bestilling må man logge seg inn på kundesidene med eget brukernavn og passord. Det er mulig at dette gjør sikkerheten ved betaling bedre, men det blir vanskeligere for kunden å bestille, fordi man må innom flere ledd. Norwegian har steg-for-steg-bestilling, slik at man hele tiden ser hvor langt man har komt i prosessen. Det er også mulig å bestille uten å logge seg inn, men da har man ikke muligheten til å selv endre reisen senere. Når man lager ny profil, må man fylle inn ønsket ”hjemmeflyplass” på nytt, selv om man allerede har fylt ut dette feltet ved søk på flybilletter.

Sidene til Norwegian gir stort sett et godt inntrykk, og de fremstår som brukervennlige. Jeg ville likevel tonet ned på fargene, men beholdt rødfargen i menyen til venstre, siden denne er den viktigste funksjonen på siden. Jeg ville gjort søkefunksjonen enklere, og kanskje lagt inn en tilsvarende lavpriskalender på hotell som på flyreiser. Jeg ville også lagt inn en bedre navigasjon, slik at det ble lettere for brukeren å finne tilbake til startsiden. Sidene mangler i stor grad en ”you are here indicator” (Krug 2006:61).Under ”fly+hotell,” helt til høyre er det mulig å komme tilbake til hovedsiden ved hjelp av en link. Dette er ikke mulig ved de andre alternativene. Disse er riktignok linker til eksterne sider, selv om de gir inntrykk av å være en del av Norwegian sine sider. Dette er mye på grunn av logoen på siden. Det burde være mulig å bruke logoen til Norwegian som link tilbake til startsiden. Som Steve Krug sier er det ”not fun to feel lost” (Krug 2006:59)

Kilder:

Krug, Steve 2006: Don`t make me think. New Riders Publishing, Berkley, California USA. 2. Utgave.

www.norwegian.no

Web narrative

Det er tydeleg kva for saker Venstre legg vekt på i sitt politiske program. Øverst på sida ser ein fire bileter med dei tilhøyrande titlane ”småbedrifter,” ”miljø,” ”sosialt ansvar” og ”skole.” Biletet lengst til venstre viser fire personar som arbeider med noko. Saman med tittelen konnoterer biletet til små bedrifter, og sjølv om det ikkje er noko meir tekst til biletet, forstår lesaren at Venstre ynskjer å fremja små bedrifter. At biletet konnoterer, vil seie at lesaren assosierer objektet med noko anna, basert på eigne erfaringar, og gjengs kulturell oppfatning: ”(…) humans have the ability to match concepts with appropriate material signifiers on the basis of their physical experience of the relevant materials” (Kress og van Leeuwen 2001:75). Konnotasjon er det motsette av denotasjon, som vil seie den leksikalske tydinga av noko. Denotasjon er altså det ein ser utan å assosiere til noko.

Bilete nummer to frå venstre viser ein jordklode i handa til ei kvinne. Tittelen på biletet er ”miljøvern.” Biletet konnoterer særskild til global oppvarming. Den blå planeten har lenge vore eit symbol i kampen mot global oppvarming, til dømes på sider som www.klimatiltak.no. Bilete nummer tre frå venstre viser ein liten gut som sit med armane rundt knea, og hovudet bøygd. Tittelen på biletet er ”sosialt ansvar.” Stillinga guten sit i, kan minne om ei oppreist fosterstilling. At guten legg armane rundt seg sjølv kan vera eit teikn på at han forsøker å beskytta seg mot omverda, og konnoterer gjerne til sosiale eller psykiske problem. At guten er heilt åleine mot ein kvit, tom bakgrunn konnoterer til einsemd.

Det siste biletet øverst på sida, viser ei lita jente som sit ved ein skulepult og rekkjer opp handa. På pulten står det eit raudt eple. Eplet konnoterer til sunnhet. Jenta er ivrig, og strekker handa så høgt som mogleg. Pulten ho sit ved er gamal, og kan konnotera til eit konservativt syn på skulesystemet. Dette stemmer også med Venstre sin skulepolitikk. Eit av måla til Venstre er å auka respekten for lærarane i skulen, og skapa meir arbeidsro, og dermed også disiplin, i klassen.

Med det same ein kjem inn på hovudsida til venstre, legg ein merke til grafikken i øvre venstre hjørne. Den viser logoen til Venstre, som dukkar opp mellom lyse- og mørkegrøne bobler. Logoen er dynamisk med det same ein kjem inn på sida, og fungerer difor som blikkfang for lesaren, slik at sida er lett å identifisera. Etter kort tid går den over til å vera statisk, og verkar dermed ikkje forstyrrande på resten av innhaldet.

Den gjennomgåande fargen på sida er grøn. Lenkjene er anten grøne eller grå. Dei grå lenkjene vert grøne når ein held musa over dei, bortsett frå lenkjene til dei nyaste sakene, som vert svarte. Slik kan ein skilja mellom viktige og mindre viktige saker. Konnotasjonar til den grøne fagen har tradisjonelt vore knytta til naturen. Grøn er ein gjennomgåande farge i naturen, til dømes hos plantar og trær. “In many [vestlege] folklores and literatures, green has traditionally been used to symbolize nature (…)” (Wikipedia 2008). Fargen samsvarar med ei av Venstre sine hovudsaker, som er nettopp miljøpolitikk. Bileta på sida heng saman ved at dei har blå eller grå som den dominerande fargen. Blått gir også assosiasjonar til miljø, på same måte som grønfargen.

Det er enkelt og oversiktleg å finna fram på sida, og den har ei logisk oppbygging. Øverst i det høgre hjørnet finst det eit sidekart, som i stor grad viser kor ein finn ulik informasjon. Sida er bygd opp som ei ramme, som heile tida er fast. Innhaldet til lenkjene kjem opp i midten. Sida er lagt opp med mange lenkjer i staden for å presentera alt innhaldet på ei side. Dermed slepp lesaren å bla så mykje, noko som gjer sida meir oversiktleg. Ein ser ikkje kva for lenkjer ein har fulgt tidlegare, og det er difor ikkje enkelt for lesaren å halda styr på kor han har vore. Det finst heller ikkje noko lenkje tilbake til hovudsida, bortsett frå når ein følgjer lenkjer til sider som tilhøyrer lokallag. Sidene til alle lokallaga er i same design som hovudsida, og det er difor enkelt å sjå at dei høyrer til det same partiet.

På hovudsida til Venstre finn ein ein søkjemotor der ein kan søkja i arkivet. Treffa er relevante, men ikkje sortert etter dato. Det er det derimot om ein blar i arkivet på eiga hand. Dei nyaste sakene ligg på hovudsida, til høgre for hovudsakene. All teksten finst i utskriftsvennleg format. Ein kan også få sida på engelsk, men då berre i utskriftsformat.

I kolonna lengst til høgre finn ein ein rullemeny der ein kan finne kva Venstre meiner om aktelle saker i alfabetisk oversikt. Under denne menyen finn ein ein blogg, som dei ulike politikarane i partiet oppdaterer, og som lesaren kan kommentere. På denne måten kan partiet få betre kontakt med velgjarane og sympatisørane sine, og eventuelt også motstandarane. På motsatt side av bloggen kan ein lesa meir om dei mest profilerte politikarane, men Venstre har større fokuser på sak enn på person.

Nettsidene til Venstre er ryddig og grei. Den er ikkje overfylt, og ber preg av at Venstre ikkje er av dei aller største partia. Venstre har vald å ikkje fylla nettsidene sine med effektar som video, audio, og lenkjer til populære nettstader som til dømes facebook. Sidene gir heller ikkje moglegheit for RSS, slik at lesaren kan abbonera på nyhendesaker. Dermed nyttar ikkje Venstre seg av moglegheitene til å vera betre tilgjengeleg. Venstre seier sjølve at dei er eit moderne parti, men dei tek likevel ikkje i bruk ny formar for modalitetar. Til trass for dette verkar Venstre som eit ambisiøst parti, særleg med tanke på fokuset på sak i forhold til person. Venstre har også klart å visa kva dei meiner om aktuelle politiske saker gjennom nettsidene sine.

Kjelder:

www.klimatiltak.no

Kress, Gunther og Theo van Leeuwen 2001: ”Multimodal discourse” Hodder Arnold, New York.

www.venstre.no

Wikipedia 2008: http://en.wikipedia.org/wiki/Green#In_human_culture

Diktet mitt finn du her.

Første forelesning i HUIN105, som vi hadde på tirsdag, gikk veldig greit. Vi lærte om html, xml og xhtml, og gikk gjennom forskjeller og likheter mellom disse. Vi lærte også litt om dokumenttyper, hva de ulike elementene i en doctype betyr, og hvorfor de er der. Vi fikk også en gjennomgang av hvordan vi skulle skrive tagger, og gikk gjennom noen få tagger. Det var stort sett bare repetisjon av det jeg lærte på HUIN100 før jul. Dermed forstod jeg det aller meste av det som foregikk på tavlen. Jeg kjente likevel at det var godt å repetere litt, for ting har lett for å gå i glemmeboken etter eksamen, desverre.

På torsdag lærte vi om protokoller. Her sviktet mine forkunnskaper. Jeg tror nok jeg må lese litt mer på dette. Jeg forstod en del av det som ble sagt, men jeg vil gjerne forstå alt (det hjalp kanskje ikke at jeg gikk glipp av den første timen). Jeg syntes det var spennende å lære litt om hvordan ting fungerer på nett, for eksempel hva som skjer når man skriver inn en adresse i nettleseren og trykker “enter.”